En tur med egen båt langs Norges vestkyst hadde lenge vært på "drømmelisten". Men kysten er  lang og jo lenger man ønsker å dra, jo mer tid må man ha. Vi har brukt 12 uker på turen, inkludert de ca. 2 ukene som Lillian har vært hjemme og jobbet.

Lofoten var målet, men vi var helt klare på at det var værforholdene og tiden som måtte bestemme hvor langt oppover kysten vi ville komme. Vi har måttet "ligge på været" og vente 4 ganger underveis, og har hver gang stort sett ligget trygt og godt.

Vi startet i Sandefjord på 59°06'N, 10°14'E, gikk sydover til Lindesnes på 57°59'N og nordover til vi snudde ved Åse, midt på Andøya på 69°N.  Det lengste vi var østover var 16°40'E, litt syd for Harstad, og lengst vest, var fastlandsnorges vestligste bosetting, Bulandet, på 04°38'E.

Det har blitt nesten 70 forskjellige havneanløp og i tillegg har vi vært innom veldig mange steder uten å ligge natten over. 12 av landets fylker er besøkt og vi har seilt en strekning på 2.666 nautiske mil, som igjen tilsvarer 4.937 km. Vår lengste etappe har vært på 165 nm og gjennomsnittsetappen har vært på 41 nm. Når man tar i betraktning at vi beveger oss med en hastighet på 6 - 8 knop, så må det nødvendigvis ta noe tid. 

For å oppleve mest mulig av kysten måtte vi gå "innaskjærs" der det var mulig. Med mye høye fjell og trange sund har gjort seilforholdene veldig variable. I tillegg kommer  strømforhold på grunn av tidevannsforskjellene. Av den grunn har det blitt mer motorkjøring enn seiling, noe også alle andre seilere vi traff har erfart. Men som en svensk seiler sa; "Jag er her før at uppleva Norges vestkust och naturen, segla kan man göra hemma".

Kart er en sak for seg selv. Vi har valgt å benytte både elektroniske kart fra C-Map, via kartplotter, samt tradisjonelle papirkart. Lillian har vært en flink og grundig kartleser på papir og skipperen har tatt seg av kartplotteren. På den måten har vi hatt en dobbel sikkerhet. Av papirkart har vi hatt med 25 båtsportkart fra Sandefjord til Stavanger og 70 kart av hovedserien, kystserien og havneserien fra Stavanger til Andøya. Til sammen utgjør dette over 60 m2 med papirkart. Mye å holde styr på, og hele tiden bytte om på, i forhold til bare noen få brikker med elektroniske kart, men samtidig veldig trygt og greit.

Havneinformasjon har vi skaffet oss gjennom "Den norske los" samt Redningsselskapets "Ferie & Fritidshavner" og ofte får man tips om de "spesielle havnene" man bør besøke, via andre båtfolk i havnene. På de elektroniske kartene ligger det også mye tilleggsinformasjon om havnefasiliteter etc. og de gode ankringshavnene er jo merket i papirkartene også.

Båt og utstyr har fungert utmerket. Malø er en robust båt med gode og velprøvde  løsninger som fungerer meget godt på langtur. (Det eneste som har gått i stykker i løpet av turen, er lyspæren i tankmåleren til den ene vanntanken.)                                       Av utstyr forøvrig er jo naturligvis VHF "et must" og radar er absolutt å anbefale. Vi har hatt god bruk for den noen ganger, og ser man på de lokale fritidsbåtene så har de radar nesten alle sammen. Kartplotter er også nesten uunnværlig når man foretar kystseilas over så lange strekninger og med en så krevende kyst.                          Værmeldinger får man mange ganger i døgnet på vanlig radio samt lokalt vær 3 ganger daglig på VHF langs hele kysten. I tillegg har vi Navtex som vi også synes har vært nyttig, da den fanger opp uventede forandringer. I tillegg kan man jo også hente værmeldinger og GRIB-filer via GPRS og PC'en hvis man ikke ligger i havner med tilgang til internett.

Det som er den store forskjellen fra Skagerak-området, er først og fremst naturen, men også tilgangen til havner og steder å besøke. Vi føler at vi så vidt har "pirket litt i overflaten" av alle de flotte stedene. Helgelandskysten, med sine 12.000 øyer og holmer, og ikke minst flotte fjell, er et fantastisk område.  Det er et utrolig utvalg av havner og gjestebryggeanlegg, alt fra en liten flytebrygge med plass til èn båt, til byene med plass til mange. Tilgang på strøm og vann de fleste steder. Havneavgiftene varierer fra gratis (inkludert strøm og vann) til den dyreste vi erfarte med kr.150,-/døgn + kr.50,- for strøm. Stort sett lå det på mellom kr. 50,- og kr. 100,-. Fantastiske uthavner kan man naturligvis velge og vrake i, men tidevannsforskjellen på halvannen til tre meter gjør at det er mest hensiktsmessig å ligge for anker og heller ta gummibåten til land.

Når man  ferdes i båt over så lang tid, må man passe på å legge inn stoppesteder hvor man kan få mer mosjon enn en tur på dekket. Her byr kysten på fantastiske muligheter, alt fra sykkeltur på Smøla, til fottur til Svartisen og ikke minst fjellturer. Veldig mange av øyene har fjell på flere hundre meters høyde. Ønsker man enda større utfordringer, kan man gå litt innenfor kysten, fortøye båten, ta dagsturer og bestige tinder på godt over 1.500m.

Av båtfolk langs kysten møter man naturligvis først og fremst de lokale, og oppover kysten er det nok motorbåtene som dominerer. Av litt mer langveisfarende båter så er det tyskere, dansker, svensker, hollendere, engelskmenn og faktisk en finsk båt vi har møtt på. (Tyskerne kom jo til Norge i hopetall for over 60 år siden også). Med unntak av èn tysk motorbåt så er resten seilbåter. Vi har vel kun truffet på 3 seilbåter fra østlandet nord for Bergen. Utlendingene har gjerne vært oppover kysten mange ganger før, en tysker hadde faktisk vært 12 ganger i Lofoten med egen seilbåt!

Etter det vi har forstått så ble mange av fiskeværene fraflyttet for noen år siden, men nå blomstrer fiske- og ikke minst oppdrettsnæringen og ungdommen etablerer seg nå på mange av de stedene som tidligere var truet med fraflytting. Det er fint å komme til steder hvor det er livskraftig næring og gjerne med litt turisme som attåtnæring. Lovund og Røst er et gode eksempler på det, og ikke minst Tranøy, hvor det er 40 innbyggere, hvorav 24 er selvstendig næringsdrivende!

Man merker stor forskjell på livet i havet her i forhold til i Skagerak. Frodig sjøvegetasjon og mye fisk. Fiskingen er nesten over før man har fått begynt og det gjelder bare å få stoppet i tide.

 

Vi har også sett mye sjøfugl, alt fra måke og svartbak til havørn og lundefugl. Lundefuglen (sjøpapegøyen) har nok blitt vår favoritt.

                                          

lundefugl.jpg (116077 byte)

 

 

 

Værmessig hadde vi en kald start og kjølig vær i Nord-Norge. Badetemperaturene har variert fra +8° i Troms, nord for Harstad, til overraskende +19,5° og varmere fra Stadt og sydover. Ikke den store varmen som Østlandet hadde i sommer, men over så lang tid og i dette området må man regne med variasjoner. "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Godt ull-undertøy, gode seilklær og et godt varmeapparat i båten har gjort at vi har hatt det bra hele tiden.

Hva var så best?

Det er så mange flotte steder og flott natur og så utrolig mange flotte "bilder" som har festet seg på netthinnen, at det er vil ta lang tid å fordøye alt sammen. Lofoten var endemålet for turen, og ja visst var Lofoten flott, men det var faktisk veldig mange steder som var vel så fine. Det er ikke godt å rangere alle stedene, men det er nok noen steder og opplevelser som skiller seg ut; Bulandet, Lovund, Holandsfjorden og turen inn til Svartisen, Tranøy, Silda, Skudesneshamn, Rødøya, Bjørnsund, Rasvåg, Røst, Ålesund, Henningsvær, Torghatten, Sørgjæslingan, Trollfjorden, Strusshamn og ikke minst dykking i Saltstraumen ved Bodø.                                                                   Stemningsbilder som midnattssol og mange flotte solopp- og nedganger i havblikk samt dagslys 24 timer i døgnet, er gode minner for kropp og sjel. Kuling og regn, sol og varme er også opplevelser, for ikke å snakke om fisking, og ikke minst alle de hyggelige menneskene vi har truffet på underveis. 

Så alt i alt har det vært en opplevelse for livet og vi tar gjerne turen (eller deler av den) om igjen når anledningen byr seg.

 

     Opp